Så sitter man her i sofaen i stummende mørket. Stumt mørke..
Må jo bety noe sånt som at mørket ikke kan snakke. Men mørket kan vel aldri
snake uansett? Eller er det bare sånn at mørket taler for seg selv? Ikke vet
jeg. Men det jeg vet er at høsten strengt tatt er over, og at vinteren er her.
MANGE sier de ikke liker verken vinter eller snø.
Jeg liker snø. Er ikke kjempeglad i kulde, men litt er
greit. Må jo ha litt kulde for å få snø, har jeg hørt. Snø har kommet og snø
forsvant, snø har kommet igjen og kanskje den blir liggende? Ettersom det ikke
er den første snøen? Uansett er jeg visst temmelig alene om å like snø, kan det
virke som. Men jeg har en teori. Det er bare de som IKKE liker snø som er
veldig høylytt. Hvem går vel rundt og sier ”Nei, nå var det fint med snø, gitt.”?
Jeg kjenner forresten et par. Men det er i alle fall ikke mange. Så da har jeg
bestemt at alle de som ikke sier noe om snø, liker snø. Enkelt og greit.
Nå er det forresten lyst i stua igjen. Så da snakker ikke
mørket noe mer.
Kjenner på at det er lenge siden sist jeg skrev noe. Tida
bare flyr fra meg (nok er uttrykk jeg skulle sagt litt om). June tar opp den
aller meste av tiden. Så kommer kvelden og vips er det natta. Helgene blir også
stadig fylt opp. Vi er heldige sånn. Så er det noen få kvelder igjen, og da er
det godt å bare slappe av sammen med kjæresten sin.
Søndagene har det vært bæibisvømming. Det var stas både for
store og små. June er kjempeglad i å bade, både hjemme i balja si og i basseng.
Dykking var jo ganske nytt, men det gikk greit det også. Tror ikke June var
helt fornøyd. På siste kursdag tok de undervannsbilder og vi ville jo selvsagt
ha så mange bilder som mulig, men da de skulle dykke snuppa for tredje gang
begynte hun å sutre bare hun så instruktøren vår. HELT tydelig at dette ville
hun ikke mer. Vi fikk noe artige bilder. Får se om det blir noen julekort eller
noe annet sprell ut av dem. 
