Looong taim, no siiin.

Så sitter man her i sofaen i stummende mørket. Stumt mørke.. Må jo bety noe sånt som at mørket ikke kan snakke. Men mørket kan vel aldri snake uansett? Eller er det bare sånn at mørket taler for seg selv? Ikke vet jeg. Men det jeg vet er at høsten strengt tatt er over, og at vinteren er her. MANGE sier de ikke liker verken vinter eller snø.

Jeg liker snø. Er ikke kjempeglad i kulde, men litt er greit. Må jo ha litt kulde for å få snø, har jeg hørt. Snø har kommet og snø forsvant, snø har kommet igjen og kanskje den blir liggende? Ettersom det ikke er den første snøen? Uansett er jeg visst temmelig alene om å like snø, kan det virke som. Men jeg har en teori. Det er bare de som IKKE liker snø som er veldig høylytt. Hvem går vel rundt og sier ”Nei, nå var det fint med snø, gitt.”? Jeg kjenner forresten et par. Men det er i alle fall ikke mange. Så da har jeg bestemt at alle de som ikke sier noe om snø, liker snø. Enkelt og greit.

Nå er det forresten lyst i stua igjen. Så da snakker ikke mørket noe mer.

Kjenner på at det er lenge siden sist jeg skrev noe. Tida bare flyr fra meg (nok er uttrykk jeg skulle sagt litt om). June tar opp den aller meste av tiden. Så kommer kvelden og vips er det natta. Helgene blir også stadig fylt opp. Vi er heldige sånn. Så er det noen få kvelder igjen, og da er det godt å bare slappe av sammen med kjæresten sin.

Søndagene har det vært bæibisvømming. Det var stas både for store og små. June er kjempeglad i å bade, både hjemme i balja si og i basseng. Dykking var jo ganske nytt, men det gikk greit det også. Tror ikke June var helt fornøyd. På siste kursdag tok de undervannsbilder og vi ville jo selvsagt ha så mange bilder som mulig, men da de skulle dykke snuppa for tredje gang begynte hun å sutre bare hun så instruktøren vår. HELT tydelig at dette ville hun ikke mer. Vi fikk noe artige bilder. Får se om det blir noen julekort eller noe annet sprell ut av dem. 

Vakre ungen vår! Velkommen!

6. mars kom endelig vårt lille mirakel til verden. Velkommen!!

Nå sitter jeg med en liten skrikerunge og prøver å skrive litt bloggete. Men det er ganske distraherende å ha barn. Heldigvis er det verdt alt sammen. Gråt, bleieskift, mating, rap, gulp, våkenetter også videre. Men så kommer det et lite smil mens vi ligger på stellebordet, og alt er bra igjen!!

Kafebesøk er obligatorisk når man er hjemme med et lite barn, har jeg skjønt. I dag har jeg vært en tur på Linderud sammen med Junes kusine, mormor, bestefar og oldemor. Vi tok en kaffe på Jordbærpikene, et koselig sted. Bortsett fra alt bråket. Det er faktisk så bråkete der at vi ikke hørte hverandre over bordet. Sykt. Det er nok ikke helt god akustikk der. Taket er bare betong, så lyden spretter fram og tilbake.Synes Linderud skal vurdere å gjøre noe med nettopp dette. Det er lenge siden jeg har vært så stressa etter å ha vært med på noe ellers så koselig. Nå hjelper det ikke at jeg har en skrikerunge, som våknet i det vi kom inn på senteret og begynte å bælje. Hun sovnet ikke før vi gikk ut av senteret igjen, stakkers liten klumpen min.

Enda så mye vi er sammen med mormor og bestefar, har jeg dessverre ingen bilder sammen med dem enda. Men det kommer nok aldeles snart.

Vel, vel! Jeg ELSKER å ha June sommen med meg. Hun sliter oss ut, men JESS-ASS! Her kommer et stort utvalg bilder av gullet vårt.

Her er vi på sykehuset, nesten helt nyfødt.












Pappa gir June sitt første bad. Det var kjempeskummelt, både for barn og barnefaren.

 Farmor og June treffes for første gang..

June sov seg gjennom størsteparten av møtet, men farmor gjorde heldigvis ikke det. Onkel Alex og Onkel Daniel var også på besøk denne dagen.

Farmor hadde med seg deilig bløtkake, cola og plastikk til å spise av og med. Da slapp vi å vaske opp. HERLIG farmor!!

Så var det filletante Anette sin tur til å møtet det lille vidunderet. Anette har stiller opp med lunch og annet deilig. Vi har forresten fått nybakte boller av henne en gang også. Det er heeelt sinnsykt. Sist gang vi var på besøk fikk vi både kaffe, deilig lunch og etterpå fikk vi både nylaga sjokoladekake og kaffe. Hun har jo blitt husmor, helt plutselig.

Vi har hatt mer besøk. Her er Vidar og Michelle innom. Michelle er helt oppslukt i June. Det er så koselig  at andre opptatt av gullet. Og nesten like mye som oss selv.










 June sover godt på pappas bryst!

 

Det mangler fremdeles mange som har vært her, men ikke blitt tatt bilde av. Så hvis du er skuffet over at du ikke ble vist fram i bloggen min, får du si fra, så skal vi fikse det til neste gang.

Her kommer det en del forskjellige bilder, som er verdt å ta med (synes jeg). Vi skal prøve å få til profesjonell fotografering av oss alle sammen og avtrykk av føtter og hender. Hvis noen har noen gode tips til dette, setter vi pris på tilbakemelding.

Kos dere med bildene.

 

Siste innspurt

Ja, da er våren her og det er like før vi får et nytt familiemedlem. På selveste skuddårsdagen fikk en venninne av meg en liten gutt og jeg kjenner at jeg er bittelitt utålmodig. Nå skal det være sagt at termin først er om to uker.. Men alt kan skje, og hun er så stor at hun likegjerne kan komme nå, sier nå jeg.

Mens jeg venter prøver jeg å få tiden til å gå best mulig. Er ganske mye trøtt, så tar meg noen cowboy-strekker i ny og ne. Ettersom det ikke er så lett å sove hele tiden, er det bra med mulighet for litt slækking når det passer meg. Det blir nok ikke mye av det som passer meg framover, men jeg ser fram til å begynne på det nye livet.

Samtidig sitter jeg (heldigvis) med masse sprøsmål og undring om hvordan det blir. Det kan ingen svare meg på. Det kommer så veldig ann på hva slags barn vi får. (Vi får selvfølgelig et perfekt eksemplar!!) Stor forskjell på alt og alle - både barn og voskne.

Også er det alt det man må ha/burde ha/gjerne skulle hatt/totalt ubrukelige man har osv.. Det er mange meninger om hva som strengt tatt er nødvendig, og det vil sikkert variere både med årstid og, ettersom tiden går, årene. Skjønner at det er forskjell på hva jeg mener jeg må/burde ha og hva mine barn kommer til å ville ha. Men det gjør ikke noe. Utvikling er deilig, og så lenge man har tenkt tankene selv, og ikke bare kopierer andres meninger, er jeg åpen for det meste (tror jeg). Skal nok innrømme at jeg nok er i overkant påvirket av ytre faktorer. Men et sted skal man nå hente inspirasjon fra...

Lillesnupp: det er bare å komme. Vi er klare alle sammen. Velkommen skal du være!