Bestefar og dobbeldate

Dersom noen ble litt tvilende til innholdet i bloggen, da de leste overskriften, kan jeg berolige dere med at de to ikke (nødvendigvis) har noe med hverandre å gjøre. I alle fall ikke i denne sammenhengen. Så dere kan trygt lese videre, uten å bli påvirket på annen måte enn den som stort sett er gjeldene i min blogg, uansett.

Så.. ”Gutteråjenter”?? Hvilket tema skal vi ta først? Jeg synes det er greit å ta det i samme rekkefølge som overskriften. Altså bestefar først - dobbeldateproblematikk etterpå. Det er garantert regler for sånne ting også.  Altså hva man må behandle først.. Så hvis det står bestefar først, er det sikkert mest korrekte å ta det først. Eller? Er det egentlig noen som vet sånne ting? Jeg har mistanke om at minst et par stykker i min krets kan sånt. (Som om det var ”allmennkunnskap”, liksom.)

Egentlig har jeg lyst til å problematisere emne ”te”, men det får jeg ta en annen gang. Jeg har jo ikke skrevet om det i overskriften. Dermed blir det ytterst komplisert å lure inn noe om dette.

Så, Bestefar. ENDELIG kommer det noe nytt i bloggen min. Du er vel ikke den første som har kommentert at det er lenge siden det kom noe nytt, men få har kommentert det så mange ganger som deg. Så dette innlegget blir nærmest dedikert til deg. Ære være Bestefar i det høye. Og mens vi er så godt i gang, kan vi ta det lave og det runde og det smale og det ville og det gale med det samme. Så har vi dekket det meste, liksom.

(Anekdote: En gang hadde jeg et rødt VG-håndkle. Det var ganske stort. Sånn fin badehåndklestørrelse. Der stod det følgende: VG – vi dekker det meste! Jeg liker ordspill, så det falt i smak hos meg – selv om det var VG-reklame.)

Så Bestefar; her er endelig det 37.innlegget. Nå slipper jeg å høre mer om at det kun står 36 hele tiden. :D

For de av dere som ikke kjenner bestefaren min: han har humor. Ikke så gal som meg, kanskje (dessverre?).

Tema 2 i dag er minst like spennende som det første. Jeg holdt nemlig på å få meg en dobbeldate med meg selv. Eller noe. Er ikke helt sikker. Komplisert.. Det kan nok høres rart ut, og vi er vel ikke helt sikre på om dette egentlig er noe å snakke om i det hele tatt. Men som dere vet, jeg skriver gjerne om ting ingen andre skjønner så mye av. Så lenge det er underholdning, er det greit for meg.

Hvor var jeg? Jo – dobbeldate.

For å begynne fra begynnelsen; 2. juledag var jeg og spiste frokost sammen med Kenneth og Ingrid, også Joakim, da. Veldig hyggelig. Men de to turtelduene der, har jo ikke vært i leilig-peili enda. Så da synes jeg det var på tide. Og det var Ingrid strengt tatt enig i. Så vi avtalte at de skulle komme på besøk til meg på tirsdag.
Alt greit foreløpig.

(Sjokolade- og tepause! [Har man kaffepause på tefabrikker?] )

Så.. Kenneth var nok hjemme ganske tidlig denne tirsdagen, og skrøt FÆLT på Facebook om at han hadde jobbet årets siste arbeidstimer. Og han kunne selvfølgelig ønske han kunne si det oftere. Kenneth da! Det er bare å si det så mange ganger du vil. Kom igjen. Begynn å telle gangene du sier det! ;)

Uansett. Så kommenterte jeg skrytestatusen hans med ”kom på besøk”. Selvfølgelig med søndagens samtale friskt i minne. (I alle fall husket jeg det.) Kenneth mente at sofaen var alt for deilig å ligge i. Jeg mente han burde ta med seg kona og komme senere. Kenneth lurte på om jeg var hjemme i kveld, og det skulle jeg jo være, ettersom vi allerede hadde avtalt at de skulle komme på besøk. Kenneth, stakkars, hadde ikke fått med seg dette. Og sånn er det vel ofte nok, de få gangene vi jenter avtaler noe mellom oss? Uansett, videre. (Ref. pepperkakerbaker-sangen.)

Videre har jeg lyst til å sitere samtalen:

Kenneth Omang Bakken Har vi en date i kveld? Der kan du se.. vet ingenting jeg..

Anja Louise Engh Godt du ikke avtalte med meg, da ;) For da hadde det blitt en dobbeldate. Og det kunne blitt klønete. Bare flaks vi er de samme folka. Nei, dette ble komplisert.

Kenneth Omang Bakken og jeg prøver ikke å bli implisert i sånt. Blir bare slitsomt ser jeg for meg.

Vi fikk heldigvis avtalt et ca klokkeslett til slutt. Og vi slipper å gå på dobbeldate med oss selv.

Leili-peili

Eller ENDELIG inne i ny leilighet. Hentet sofa i går, så i dag kan jeg endelig sette meg ned og SLAPPE av litt. Jeg tror det er noen måneder siden jeg slappet av på den måten jeg gjør i kveld. Bena høyt og resten lavt.. Ja, jeg ligger ikke i nedoverbakke, da. (Eller i oppoverbakke heller, for den saks skyld.) Men i forhold til vanlig høyde, så er det litt unormalt. Eller noe i den duren.
Jeg er forresten HELT overbevist om at ALLE vet hva jeg snakker om. Det er litt spesielt å sitte rett opp og ned på en spisestuestol og forsøke å slappe av. Det funker ikke. Hvis noen vil kverulere; det funker, men litt dårlig. På en sånn stol sitter man i 5 minutter, også jobber man videre med å rydde i leiligheten. Det var i alle fall det jeg gjorde. Jeg kunne selvsagt lagt meg i senga og slappet av litt. Men det blir liksom ikke helt riktig å ta med seg tekoppen og greier inn på det kalde soverommet heller. Så da ble det til at jeg ryddet mer i stedet. Så da skal dere vite at jeg har fått gjort MYE, men at jeg har fått en hel del tilbakemeldinger på at jeg har virket stressa. (Mer enn normalt!) Og det synes jeg ikke er noe særlig bra.

MEN, mine damer og herrer, nå sitter jeg i alle fall og slapper ganske godt av. Så får vi håpe at godtfolket rundt meg ser og merker forskjell snart.

Så nå skal jeg bare roe helt ned, også skal jeg roe oppover (eller noe) når det passer!

Nå er det forresten advent. Venter på jul, gjør vi. Jeg venter og tenker å nyte tiden fram mot jul med alt og alle jeg kan. Kanskje noen har lyst til å være med å bake litt en ettermiddag eller helg?

Kos dere i ventetiden, alle sammen. Husk på at dersom du MÅ ut å handle. Ta deg god tid!! Ikke stress! Bruke den tiden du trenger, og en hel del ekstra til å glane litt ut eller inn av vinduer.

Se på folk og fe,
eller ta en kopp kaffe et eller annet sted.

Da blir det faktisk ganske hyggelig å dra på juleforberedelsestur.

Lykke til!

Norefjell

Har vært på en superduper tur på fjellet, med en helt fantastisk gjeng. Ikke bare er de kule, men de er atpåtil inkluderende. En sjelden kombinasjon, spør du meg.

Fredag ettermiddag er alltid et herk ut av byen. Men jeg slapp heldigvis å kjøre selv. Frøken Siri hentet nemlig en Dag (ikke Natt) som skulle være med. Og Dag kunne kjøre bil. Dag er sikkert flink, tenkte jeg. Han spurte om jeg ville kjøre, da, ettersom jeg EGENTLIG skulle kjøre. Men alle som kjenner meg bittelitt med bil vet at jeg ELSKER bil, men HATER kø. Jeg tror Dag vet det allerede. Snill som jeg er lot jeg han bevise at han kunne kjøre.

Fest på fredag. Vi brukte mange timer opp, men ble møtt av en heidundrandes kannakas gjeng, som kom på torsdag.De spiller forresten drikkespill. Kanskje de ikke er så kule som jeg antok? Plutselig ble hele min verden snudd på hodet, og jeg vurderte plutselig hele vår eksistens. Nei.. Så ille var det heldigvis ikke. Etter mye "du er teit, som ikke blir med", fikk jeg til slutt lov å slippe. Men ærlig talt folkens; JEG er da ikke noe amatør! Jeg klarer HELT fint å bli full uten drikkeleker!!!

Her har vi Håvard i full sving. Han har på seg shorts. Det er unødvendig assa! I alle fall så lenge jeg var iskald.. :)

Også har vi Arne da. Blid som sola, og det er HELT nødvendig med sånne! Shorts derimot, snakker vi ikke mer om..

Marianne og Siri slapper godt av i hverandres selskap, ser det ut til. Og det er bra. Det SKAL være litt kos på hyttetur.

Noen er mer spreke enn andre dagen derpå. Jeg er selvfølgelig sprek og rask og sånn. Så da var det ut på tur. Lørdag, midt på dagen. Bra sko, vindtett jakke, lue og votter. Så var det bare å bestige det som bestiges kan. (Fjellet altså!)

Flott assa!!!

Trodde det var en del som ville være med, men det var bare skryt. Vi var fire stykker som sleit oss oppover til toppen av Norefjell. Øystein, Arne, Dag og undertegnede. Skal nok være såpass at jeg innrømmer det var tungt opp. Men så er det ganske digg også! Å kjenne at man blir litt sliten i kroppen, og dessuten gjøre et forsøk på å få ut fredagsrester. Vel opp til toppen begynte vi å gå innover. FOR en utsikt. Det var superbra vær, godt selskap, og ikke minst vind! Mye vind og mine ører er ingen god kombi, men så kom jeg på at jeg hadde hette. Da ble verden bedre. Halve selskapet var imidlertid så ferdige at de snudde. Rakk å ta noen bilder før de forsvant.

Så måtte vi ha pause. Og det var et bra pausested. Rent bortsett fra at det var iskaldt i vinden. Så da var det ikke så bra likevel. Men vakkert var det. Og ingen av oss hadde på shorts, så det hjalp jo litt. (Oj, skulle ikke snakke mer om det, jeg..)

Gutta fra Calcutta. Eller som det heter nå; Gutta fra Kolkata. ikke like mye schwung over det, nei.

Søndag ettermiddag bar det nedover og innover mot byen som jeg er så gla'i. Og Dag fikk nok en gang bevise at han kan kjøre bil.


TAKK til alle som gjorde dette til en super-duper-tur.

Herreminprinsessehatt.

GLEDER meg enormt til å flytte inn i egen (!) leilighet!!! :D
Måtte bare "få det ut".

Flyyyyyy!! :D

Som en del vet; Jeg ELSKER fly. Fly er noe av det morsomste som finnes. I alle fall om man finner min deilige plass for flyspotting! Og det er sikkert også mange som vet hva slags fly som kom til Gardermoen i dag? For ordens skyld kan jeg fortelle at det er en A380 - verdens største passasjerfly.

Det er virkelig et av høydepunktene i mitt liv. Fly er RÅTT og jeg fikk mulighet til å stå rett under flyet like før det landet på Gardermoen. HERREMINPRINSESSEHATT! Det er et sinnssykt stort fly. Da vi stod der, alle mange-hundre, og kikket mot den sinnsykt store fuglen som nærmet seg, var det som om alle ble helt "inni-seg". Det ble stillere og alle var helt med på opplevelsen. Den store fuglen kom seilende mot oss med en så elegant holdning at det hele føltes som evigheter. Det er tydelig vanskelig å holde balansen når man er så stor, for vinglete mente flere at det var. Men så er det sånn at plutselig er det rett over hodene våre, med all sin bruuum og vræææl. Fytte rakkern for en opplevelse. De "vanlig" store flyene jeg ellers er svært så opptatt av, har to motorer. En på hver vinge. Dette hadde også to, på hver vinge. Jeg talte hjulene på "små-flyene". Jeg kom til 6. Dette kan jo umulig stemme, for A380 har over 20. Uansett tall og formaliteter, det var en STOR opplevelse for meg. Forsøkte å ta litt bilder, men de er ikke veldig gode. Hadde mer lyst til å se med egne øyne, enn gjennom en linse.


Her kan dere se litt av det jeg tok.

Første bilde - Flyet er laaangt unna.

 

Nå er det mye nærmere. Og dere kan se hvor mange mennesker som var der...

 

 Kommer nærmere nå...

 

Nå er det rett foran oss.. Og selv om det kanskje ikke ser sånn ut, er dette store greier.

Flyet er faktisk så stort at jeg ikke klarte å få det med på et bilde, da det var på det nærmeste. Til sammenligning legger jeg også ut et bilde av et normalt stort passasjerfly i omtrent samme vinkel, høyde og så videre.

Til slutt må jeg bare fortelle at det er vanlig med en liten røyksky bak flyet idet hjulene treffer bakken. En LITEN sky var det ikke bak denne tunge doningen, nei. Og suget i vinden som kom noen sekunder senere var betraktelig sterkere enn noe annet jeg har kjent der sånn.

Det er sannelig ikke lett å fortelle om hvordan noe føles, men jeg håper minst en av dere har fått en fornemmelse av hva jeg skriver om.

Her kan dere også se en liten filmsnutt fra dagen.

Høst igjen

Nå er det høst. Det er ikke ille kaldt om dagen, men nettene er lange og kulda setter inn. Så nå kommer vel snart musemor inn og ber oss alle være forsiktige. For et eller annet sted, der ute, er en felle som vi ikke må gå i. Det kan nemlig være veldig farlig.. Vi får ikke vite om denne påståtte fellen er mental eller fysisk, eller hvordan den i så fall gir seg til kjenne. Så PASS dere! Hah! Så sitter vel musemor i sin lille hule og humrer, og har hele osten for seg selv. Alle andre er nemlig strengt opptatt med å lete etter potensielle feller i hverdagen.

Så går vi der, pakket inn i ull-longs, og skuler på hverandre. Er du den potensielle fellen jeg ikke må la meg lure av? Hmm... Jeg er skeptisk til forslaget ditt. Det kan være en felle.. Så sitter vi alle der, med sjegget i postkassa, og tenker; Lurer på hvor denne fellen egentlig er. Etterhvert glemmer vi musemors advarsler. Noen av oss kan til og med være så heldige at vi avslører hennes lumske planer om å overta verden. Men mus kan vel ikke ta over verden, tenker du vel nå?

- Nei, det er jo selvfølgelig hva de ØNSKER at vi skal tro. En liten uskyldig mus!! Jaja. Vi får vel bare ta tiden til hjelp og krølle (og bølle) oss sammen og inntil hverandre, for å holde varmen, selvfølgelig.

Gleder meg til varm kakao med krem, forresten. Og tenkte te-lys og dunkelt taklys. Teppe, et sånn med elektrisitet..

Å herlige høst; We welcome you! :)

(Så var det ikke så værst likevel!)

Ekperimenter og sånn

I går skulle jeg eksperimentere med mat. Jeg skulle prøve å lage bolognese-saus. Men fikk tilbud om å være med på Mat- og Ølfestivalen på Kuba-juba-luba. Og det takker man "Ja" til. Selv jeg som ikke drikker øl, gjør det. Og jaggu fikk jeg i meg halvannen flaske, og i tillegg spiste vi Guinness på en veldig tilfredsstillende måte. Og da fikk jeg i meg alt!! Men navnet på festivalen er jo (som kanskje kjent) bare et skalkeskjul. Mat var det minimalt av. Men det var pølser og gryterett og kyllingfajitas og ostefat et annet sted. MEN det var HELT minimalt med mat. Mat måtte vel bare være med fordi det ikke er lov å drive med reklame for øl i Norge. Snart blir det vel verre.. Festivalen var gøy, da. Bra musikk, og mye liv. Så takk for "inviten".

(Hyggelig med G og K, men ikke stavet med! Men ski, kanskje?)

Siden jeg ikke eksperimenterte i går, måtte jeg bare gjøre det i dag. Det var ganske gøy. Men jeg stresser litt når jeg lager mat, så fikk ganske vondt i nakken, og dermed også hodet underveis. Uansett; det er jo gøy. MEN; så fant jeg ut at jeg manglet en hel del av råvarene, og da blir det jo tross alt ikke helt slik det skal være, bare helt ok. Døpte makkverket "pasta-saus alla Anja". Passende? Det smakte helt ok. Men ettersom det ikke var helt perfekt, skal jeg fortsette å teste ut, og finne en som er skikkelig god.

Et annet eksperiment blir å finne et bra sted å begynne med trening. Vil komme meg igang med det igjen nå. Er vel strengt tatt på tide å bli bra igjen. Nå må jeg bli braaaa iiigjeeeennn!!! :D

Håper alle har hatt en fantastisk perfekt helg, og er klar for en deilig ny uke!!

Dagens: Smil til verden, og verden gapskratter tilbake!

Jobb og sånn

Huhei. Så var vi igang igjen.

Jobben slukte energien min gitt.. Lovet noen bilder fra Roma, da.. Og de kommer forhåpentligvis snart.. Må bare lage meg tid først. (Noen som vet hvordan man lager det? Hvilke ingredienser trenger man liksom? Og; Får man kjøpt det på polet eller i matbutikk?)

Sommerferie - snart jobb

Nå er det visst alt for lenge siden jeg har skrevet i bloggen min, har jeg fått høre. Synes nesten jeg har fått kjeft.. men nei, da. Det er vel ikke noe krise. De aller fleste har sommerferie, meg inkludert..

Selv om det tross alt har skjedd STORE forandriner i løpet av våren og sommeren. men jeg skal nok komme tilbake til mer om dette snart.

Skal vi ta det siste først? Det er skikelig ikke rikig, vel. Så da gjør jeg det. :)

Har vært i ROMA!!! Herre min prinsessehatt, for en by. ALT er ROMAntiskt. Alle restauranter er sånne små romantiske Lady-og-Landstrykeren-varianter. Du skal lete for ikke å klare å finne sånne. Byen er forresten full av inntrykk på alle måter. Alle stedene man som turist bør besøke BØR man virkelig besøke. Ja, det kan være litt kø. Likevel kan jeg garantere at det er verdt tiden.

Jeg skal skrive mer om turen når jeg har fått gått gjennom bildene (mange bilder). Så kan jeg legge ut litt av kvart.

Snart er vel ferien slutt for de aller fleste, og jobb står for dør. Men "flykt ikke". Det er snart helg.

Siste nytt fra feriekolonien

Det er kjedelig å være syk. Heldigvis er det ikke noe alvorlig mer, men halsen er kjip. Vanskelig å svelge. Burde kanskje kjøre på med varm drikke. Kun avbrutt av is-spising.

Men jeg har lært av en Gummibjørn at det går seg til og at det er borte i morgen!! :D

Så har jeg forsøkt å redigere det ene lynbildet. Her er resultatet.

Hvis noen vil ha dette, på f.eks. lerret, er det bare å si fra. Så skal vi se nærmere på saken.

Lite kamera(t)slig oppførsel

I natt var det VÆR. Tror ikke jeg noen gang har sett så voldsomt tordenvær og et så kraftig regnskyll. Men jeg ELSKER det. Litt skummelt og veldig gøy.

Som en del vet, er jeg veldig glad i å ta masse bilder. Geir og jeg har vært på mang en fototur rundt om i vår by (ikke i Barcelona). Noen ganger får man bra bilder, andre ganger får man ikke bra bilder. Men det viktigste er å ta MANGE bilder, for da er sjansen for at man får 2-3 blinkskudd stor, eller i alle fall større enn om man bare hadde tatt kanskje 20 bilder. Da får man kanskje bare 0,2-0,3 bra bilder, og det er jo nesten like mye som null, og kan uansett ikke benyttes til noe annet enn tull. Og vi har ikke tid til noe mer tullball nå, Arnold!!

I natt tok jeg ca 150 bilder... Så er det store spørsmålet hvor mange bra man fikk. Der vil jeg igjen påstå at alt er relativt. Det meste av det vi så av lyn i natt (siden er det så vanskelig å ta bilde av torden, valgte jeg å ta bilder av lynet istedet..) var oppe i himmelen. Det betyr at man ikke nødvendigvis ser striper, men mer som en blits. Det er kult nok, det, men blir jaggu mye kulere om det kan sammenlignes med et "normalbilde" om man kan være så vågal å bruke et sånt ord. (Jeg kunne det.)

Så etter mye om og men, skal dere få se litt av det jeg klarte å fange. Dere må selv avgjøre hvilke av bildene som er bra alene, sammen med andre, eller ikke i hele tatt. De som mener at bildene ikke er bra, kan forresten la være å mene noe. For så lenge det ikke er positivt for meg, kan det være det samme.

Noen av dere som leser bloggen min, vil nå kanskje ha tenkt tanken; hvorfor har hun laget den overskriften. Og hvis ikke tenker dere det i alle fall nå. Og da må det være på sin plass og gi dere en skikkelig forklaring. Det hadde seg sånn at da jeg skulle laste inn bildene fra kamera til data'n møtte jeg på mange uforklarlige utfordringer. Kamera hadde rett og slett ikke lyst til å gi fra seg mer omtrent 24 av de ca 148 bildene. Prøvde en gang til, da ville h*n gi fra seg omtrent 46. Det var jo bedre, men ikke nok. Så til slutt tok jeg ut hele minnekortet og stappa det inn i data'n. Da var det plutselig over 163 bilder... Merkelig, men greit når det blir flere og ikke færre bilder i alle fall... Derfor ble det hele en ganske lite kamera(t)slig oppførsel! Så vet dere det.

Først en dårlig nyhet, så en bra!

Tja, hva skal man si? Blir jo ikke sint heller, bare veldig veldig skuffet..

Nei, jeg er ikke skuffet lenger. Var nok det en stund, men nå er det meste bedre. I dag hadde vi overtagelse på huset. De nye beboerne hadde bråhast med å komme seg inn, og begynte å flytte inn med 6-7 mann, før de hadde overtatt huset. Ble mest kaos, med andre ord. Det var godt megleren var der. Ellers hadde det nok vært enda mere stress og mas. Nå kan jeg i det minste være trygg på at alt er i orden med papirer og penger og slikt.

Enyhuu: (uansett, for de som måtte trenge oversettelse)

Huset er overlevert, stedet er offisielt forlatt, og nå kan de dørene bare lukke seg pent bak meg. Jeg er klar for å komme meg videre. Og i samme slengen finner jeg mange nye impulser. Det er veldig stas med nye impulser. Spesielt når de impulsene sklitakler deg eller noe ganske annet. Kan kanskje høres spesielt ut å bli sklitaklet, men det var en pen takling, så alt gikk bra (for meg). Noen ganger trenger de aller fleste av oss å bli taklet litt. Denne gangen var det min tur. Og huhei for en vekker. JEG LEVER! Det er ikke så dumt å kjenne det.

Sklitaklingsdagen (jeg kaller det bare det nå, jeg) var en fantastisk dag. Begynte tidlig med litt lett, flytende føde (samt en burger), for deretter å komme seg mer eller mindre helskinnet til Extrema på Kalvøya. NOE SÅ KONGE! Alkoholserveringen var kræpp (!), men Ferry Corsten veide opp for det til tusen. Sinnsykt bra musikk, og et superfantastisk og fenomenalt fyrverkeri. Jeg var i himmelen!!!!!!!

Takk til Egil, Marco, Henrik og ikke minst arrangøren vår KENNETH (aka. Kenny-poik)! You guys rule!!!

Inspirerte advarsler

Noen ganger er man uinspirert og skriver likevel. Dette er IKKE en av de gangene. For fytte rakkeren!!! VI HAR SOLGT på Auli. Vi fikk prisantydning, laaangt under takst, men vettu hva? Det er GREIT. Nå kan vi jobbe med de neste stegene i livene våre. Og det GLEDER jeg meg til.

Glemte å skrive hva jeg skulle advare mot, da. Det er så enkelt som at jeg er HØYT oppe nå. Så de som snakker med meg på telefon, eller treffer meg "in person" må bare finne seg i at jeg kan være litt hyper.

Skal innrømme at jeg er litt vemodig også, da. Det er tross alt et hjem man selger. Eller egentlig er det ikke det, det er skallet til hjemme vårt. Men det føles sånn, og vi har jo hatt det fint på Auli, selv om jeg synes det er langt til befolkningen min i by'n. Men vi har hatt mange fine stunder i det huset. Det kan virke som at det er på sin plass med en advarsel igjen. Mimring er ikke alltid like spennende for alle andre. Men noen episoder må jeg bare dra fram. Som et eksempel kan jeg jo nevne de utall middagsselskap jeg har stelt i stand. Jeg ELSKER å lage mat til mange. Man blir drit sliten, og stressa om man lager tapas. Men fy søren så mye gøy vi har hatt det.

Grilling har det også blitt. Og for ikke så snakke om minifyllefesten vår. Good times people! Håper de som har vært med på alle disse festene våre, har hatt det gøy! Spesielt må jeg nok nevne 31 årsdagen til Jarle. Da var vi ikke så mange, men husker at det i tillegg til Jarle og meg var det Kenneth, Harald og Halvor. Stemmer det? Håper ikke jeg glemte noen nå. Var du der Anette? I så fall var Kristian der også. Men dere kjørte vel, så da var dere ikke med på alt. Uansett; det tre første sov over. Sånn litt utpå (klokka var kanskje rundt halv to), gikk disse tre og la seg til å sove. BORING. Jarle og jeg var skikkelig ikke klare for å sove. Var vel muligens på opptur enda, vi. Vi visst at nabo'n også hadde sin bursdagsfest. Så da gikk vi over til dem, vi.

"Hei! Her kommer vi. Dere skjønner at resten av besøket vårt la seg til å sove, men det gidder ikke vi!"

Hos nabo'n har vi alltid vært velkomne (verdens beste naboer). Der ble vi vel til halv fem eller noe. Det var skikkelig gøy!!!

Mimring, ja. Good times. Men nå begynner et nytt kapittel. Og en veldig bra duo sang en gang; fremtiden er minnene vi lever for å oppnå. Synes det er dekkende nå. Nå skal vi begge skape en hel masse nye minner. Det blir så bra!!!!

Til alle: kos dere i helgen, og skap dere en masse nye minner! Karpe Diem!

Uinspirerte advarsler

Noen ganger trenger man ikke være inspirert for å skrive. Dette er en sånn gang. Så da er du advart.

I morgen skal vi ha visning. Det er jo bra! Men jeg tror jeg begynner å grine hvis det ikke kommer noen nå heller. Så er du advart om det også. Vi kan liksom ikke gjøre noe mer enn det vi har. Prisen er presset til et absolutt minimum, nye bilder er tatt, og teksten er forandret. Annonsen har vært borte fra Finn.no i over to uker og lagt ut på nytt. Det er ikke noe mer vi kan gjøre.

I går og i dag skulle vi gjøre det pent og rent til visning. Men jaggu var det ikke et ungt par som ville komme i dag i stedet. Det er i og for seg greit, men STRESS. Vi er begge ganske pirkete med hvordan det skal se ut når det er "visningsrent". Det skal være strøkent, og helst ingenting i oppvaskmaskinen. Det er ikke så lett å få til. Men vi hastet hjem fra jobbene våre og satte oss i sving. (Må ikke blandes med den formen for dans som heter Swing. Det er ikke det vi drev med. I så fall hadde det ikke blitt visningsrent her på laaang tid.)

Uansett: da klokka var ca 18.00 var vi så ferdige som vi orket for i dag... Og så satte vi oss i sofaen og ventet. Så sovnet vi..

Heldigvis ringte de som skulle komme da de dro fra Årnes. Så vi fikk summet oss litt før de kom.

Så nå er vi positive mot et salg på torsdag. Håper bare det kommer flere i morgen, som kan være med å presse prisen litt opp. For vi kan neste ikke selge for å lite som vi har lagt den ut, men nå må vi bare, dersom det bare kommer inn bud på det..

Her er forresten link til ny annonse!

Sjuklingen

Jeg er visst syk. Ja, psyk har jeg vel vært bestandig, uten at jeg har papirer på det. Men nå er jeg sånn vanlig syk også. Har i grunn vært syk en god stund. Først var det streptokokker. Så jeg fikk penicillin. Det er jo bra. Så ble jeg bedre. Skikkelig stas. Men så fikk jeg vondt i halsen igjen, vettu. Og legen mente jeg hadde fått en infeksjon som en slags ettervirkning av pille-kur og dårlig immunforsvar pga det. Greit nok. Fikk ny pile-kur, som skulle gjøre meg fisk som en frisk, og rask. Men den fikk jeg bare SUPERKRISESMERTER i magen av. Og da måtte jeg bare skynde meg inn til legekontoret, så de kunne undersøke meg nærmere. Legen kjente og klemte, og vi tok blodprøver og ultralyd. Svaret var klart:

KYSSESYKEN.

Så da må jeg slutte med alt av medisiner, og det er jo greit. For jeg liker ikke piller.
Også fant vi ut at magesmertene bare var på grunn av den siste pille-kuren.

Så nå er jeg sykemeldt til jeg blir frisk. Siden vi ikke egentlig vet om jeg hadde streptokokker og infeksjon, vet vi heller ikke hvor lenge jeg er syk. Kan jo være jeg har hatt kyssesyken hele tiden. Men da blir det blod i rør innimellom, så får vi se hva som skjer.

God bedring til alle som er syke. Og husk; du er ikke alene :D

Bil og sånn

Referansen burde vel heller være at vi er veldig opptatt av krig og fred og miljø og politikk og sånn. Men de tingene er ikke så alt for spennende. Derfor skriver jeg heller om noe som interesserer meg litt mer. Denne gangen blir det bil. Selv om jeg ikke kan så mye om alt det tekniske eller elektriske, vil jeg selv påstå at jeg har en noe overdreven interesse for biler til å være jente.

Denne gangen er det dessverre ikke HELT bra at bil er bil. For bil er som kjent dyrt. Altså; det er ikke sånn dyr som hund og katt og sånn. Men det koster penger. Dere forstod sikkert det, men måtte få det med for å være på den sikre side her. Det er jo ganske lett å dra alle over en kam, men det er mye vanskeligere å gjøre alle til lags. Jeg forsøker mitt beste for at alle skal forstå. Her skal det ikke være rom for misforståelser!! Så; siden det er sagt, kan jeg jo gå tilbake til tema og dagen. Bil.

Ja, bil koster penger, penger er laget av papir. Papir vokser på trærne, så strengt tatt burde det vært nok til alle. Men nei, da. Her kommer myndighetene inn og skal si sitt, som vanlig. Ikke bare skal de ha en bestemt form og størrelse. Nei da. De må ha bilder på seg også. Og ikke hvilke som helst bilder nei. Her duger ikke ferieminnene fra Kreta i 1986. Bildene skal være av bestemte berømte personer. Men stopp ikke der. Michel Jackson eller Lady Gaga holder heller ikke... de må være norske... Jasså?? Hva så med Espen Lind, eller min store helt Alexander? Nei, han er vel kanskje ikke norsk, nok. Men han vant den internasjonale finalen i Eurovisjon Song Contest, så det burde holde. Men ikke en gang det er nok.

På den norske 100-lappen portretterer Kirsten Flagstad. Ikke et vondt ord om henne. Hun var operasanger og den første direktøren i Den Norske Opera. Og det er jo veldig bra. Men hva har hun egentlig gjort i det siste?  Og var det ikke MYE større da Rybak vant MGP?

På 200-seddelen som ble utgitt i 1994 portretterer Kristian Birkeland. Hvem faen er han?? Joda. Han var jordmagnetismeforsker (hva nå enn det er), oppfinner og med-grunnlegger av Norsk Hydro. Ikke at dette er dårlig. Jeg skjønner at jeg aldri ville kommet meg på en penge uten å tegne den selv. Men likevel? Finnes det ikke noen med litt mer kjendis-status som kan trone pengene våre? Sånn at vi også kunne skjønne hvem det var vi gav fra oss i butikken.

Ved nærmere ettertanke han bankene allerede løst det problemet. Plastkort kalles de? Der kan alle som vil putte bilder av de fineste ferieminnene de kan komme på uansett hva det måtte være. Så kos dere med plastikk, og ikke bruk kontanter. For jeg tror vi har etablert en god del argumenter for å la være nå.


Nei, penger er til trøbbel, for fattig og for rik.

Og forresten så må jeg fikse bilen for mange penger. Derfor dagens tema.

Kjedelig

Noen ganger kjeder man seg. Sånn er livet. Og vi skal visst være takknemlige for at vi er så priviligerte at vi kan kjede oss.

Jeg må innrømme at jeg ikke har så lett for å føle meg priviligert, samtidig som jeg kjeder meg. Jeg VET det hele tiden, men man kan jo ikke gå å tenke på alt man vet hele tiden, heller. Det er i grunn et ganske artig tankeekperiment...

Tenk om alle går og tenker på alt de vet, konstant. Ingen kan vel da klare å lære seg noe nytt. For man går bare og tenker på det man allerede vet. Vil man da klare å lære seg noe i det hele tatt? Da blir det jo dumt å gå rundt å tenke at man ikke vet noe.. Og vet man i så fall at man ikke vet noe? Hva tenker man i så fall på da? Og hvis man skal tenke på alt, vil man også gå å tenke på å f.eks. puste. Det hadde vært noe upraktisk, må jeg si. Det minner meg forresten om en vits.

(fritt skrevet etter hukommelse)

En blondine gikk konstant med musikk på øret. En dag var det en luring som ville snakke med henne. Men ettersom hun bestandig hadde headsett på, var det ikke så lett å få kontakt. Luringen bestemte seg for å bare ta av musikken, overraske henne, liksom. Som tenkt (han tenkte på hva han kunne!), så gjort. Men idet luringen tok av headsettet, kikket blondinen han rett inn i øynene, før hun segnet om på gulvet. Luringen ble rent forskrekket. Hva var det han hadde gjort...? Hva hadde egentlig skjedd? Luringen var imidlertid ikke SÅ opptatt av blondinen. Luringen ble mer nysgjerrig på hva blondinen hadde hørt på bestandig. Så ble headsettet plukket opp, og luringen lyttet.

"Pust inn... Pust ut... Pust inn... Pust ut... Pust inn... Pust ut... Pust inn... Pust ut... Pust inn... Pust ut..."

Haha!!!

Nå skrev jeg egentlig om å kjede seg. Men jeg håper dere ble SÅÅÅ inspirert av innlegget, at dere sender meg invitasjoner på å komme å være stand-up på festene deres. Eller; ved nærmere ettertanke, tror jeg ikke det er noen god ide.

Ha en flott himmelsprettdag.

Inspirasjon fra oven

Som dere sikkert vet er jeg skrudd sammen NESTEN helt likt som dere andre. Jeg er for eksempel mest kreativ når jeg har samtaler med andre. Noen ganger blir det barnebøker og sanger og skuespill (takk; Geir), og noen ganger blir det mest vås. Men det som er greia, er..

Vås er også veldig gøy.

Ok du vil ha eksempler? Det kan jeg forstå, og jeg skal etterkomme ditt ønske. Men først må jeg lage meg litt kaffe.

(...)
Er det dette som kalles kunstpause? Det er jo ingen som kan sjekke om jeg faktisk fikser meg litt kaffe...
(...)

Uansett, et eksempel på gøyalt vås.

Man kan snakke så mye man vil om rødvin, men når jeg er innvolvert, blir ofte samtalene litt i overkant snudd vekk fra tema..

Se bare her:
Hvitvin er bedre enn rødvin, for da får man ikke røde tenner. (Opprinnelig tema)
Ok, men hvis man blir rød på tenna av rødvin, blir man da hvit av hvitvin?
Har man kaffepauser på te-fabrikker?
Hvilken farge får en smurf når man kveler den?
Hvor har de hjemløse 80% av sine ulykker?
Og ikke minst; kan en gås få menneskehud hvis den blir redd?

Snåle ting, som er veldig gøy (takk Alexander).



Ha forøvrig en fortreffende fredag, med mindre du heter Magnus, og fredager fremdeles er slå-sjefen-dag. Da ønsker jeg deg heller en forrykende helg! :)

Buktaleren

En ung buktaler har en kveld en forestilling i en liten by, med dukken på fanget. Han starter som vanlig med sine dumme blondinevitser.

Plutselig spretter en blond kvinne på 4. rad opp på stolen sin og begynner å rope:
- Jeg har hørt nok av sånne dumme blondinevitser. Hva får deg til å tro at du kan stigmatisere kvinner på den måten? Hva har fargen på en kvinnes hår å gjøre med hennes verdi som menneske? Det er karer som deg som gjør at kvinner som meg ikke blir respektert i arbeids- og samfunnslivet, og til å utnytte vårt potensiale til fulle. Det er fordi du og dine likesinnede fortsetter å diskriminere oss. Ikke bare blonde kvinner, men kvinner generelt... OG ALT I HUMORENS NAVN!

Den etter hvert litt flaue buktaleren begynner å beklage, og da roper kvinnen:
Du holder deg unna dette, jeg snakker med den lille drittsekken på kneet ditt!

Det snør, det snør - Tiddelibom

Ja, for det må vel bare kommenteres. Det snør igjen!!
Og da sier alle; Fysj og Æsj og Fy og Faderullan. For SÅNN kan det da ikke være? Og alt var mye bedre før!

Men er ikke nettopp dette fenomenet HELT normalt? Jeg tror jeg kan minnes opptil tre ganger det tidligere har snødd på selveste dagen; 17. mai. I fjor snødde det riktig nok ikke denne dagen, men det var superkaldt en god stund. Og det klassifiseres vel omtrent som snø?

Misforstå meg rett, jeg er ikke glad for at det snør. Jeg vil ha vår like mye som alle andre, men dette må vi bare regne med når vi nå en gang bor i det kalde landet i nord.

Dere; er vi vikinger eller er vi vikinger? De fleste av oss har kanskje glemt våre aner. Kanskje ikke så rart, når man vet at "manns minne" i forhold til vær, muligens bare er tre uker bakover i tid.


GLEDLIG JUL, ALLE SAMMEN! (Huff, nei.. det var visst feil!)

HURRA FOR MA'I, som vi er så gla'i!

Facebook - Fjesboka

Jeg har nå fått med meg at FB har utnevnt fredag til Slå-Mangus-dag. Dette resulterte i et noe artig tankeeksperiment. I alle fall for meg, da. Det er ikke sikkert det er morsomt for dere, for jeg har nok noe spesielle referanserammer.

Uansett.

Det er altså lov å slå Magnusser på fredag. En venn av meg har en kul sjef. Han heter selvfølgelig Magnus. Dessverre er min kjære venn sykemeldt hele uka. Det betyr altså at h*n ikke får dælja til sjefen.

Viktig oppklaring: Sykemeldingen går ut på dårlig rygg. Så h*n påstod at h*n muligens ikke var så god på å slå, uansett.

Vel: altså: h*n ville ikke kunne klare å slå, så jeg kom opp med en genial måte å løse hele problematikken på. Hør bare her, hva jeg skrev til min venn.

"Du kan jo legge deg ned først. Be han gjøre det samme. Så kan du i grunn bare kaste armen over, SMÆKK rett inn i han."

Jeg synes det var en god løsning. Geir lo følgende:

"Nå lo jeg høyt. Så det for meg."





Nå skal det vel sies at det nok ikke er så lurt å denge løs på sjefen, kun i kraft at noen på Facebook har sagt at det er lov...




Ha en god Denge-sjefen-dag! (Eller var det noe annet? Spiller i grunn liten rolle.)

Sinnsykt

Det kom ikke et JÆ***A menneske på visning!!!! Jeg fatter det ikke......

Mistet - en god gammaldags skolestil!

Noen ganger kjøper man ting, som er veldig dyre, og ikke spesielt spesielle. Også blir de borte. Jeg har vært med på det nå. Men fortvil ikke. Det går bra til slutt, og ingen dør på ordentlig.

"Så stod vi der, Soljenta og jeg. Jeg hadde begynt å jobbe sammen med henne for kort tid siden, men vi fant raskt tonen, og ble etterhvert gode venner. Jeg hadde blitt med på tur til hennes hjemby. Vi skulle være der noen dager, og jeg gledet meg. Hun viste meg rundt i byen, og vi var innom flere butikker enn strengt tatt nødvendig. Pengene gikk det mer av enn først planlagt. Heldigvis at jeg hadde noen kontater i lommeboka, sånn hvis kortet sluttet å virke.

Så stod vi altså der, på Torghjørnet og lurte på om vi skulle kjøpe matchende te-kopper. Det var litt av en avgjørelse som skulle tas, og det virret rundt hodet mitt. Skulle jeg si nei? Det kunne jo virke depserat, at jeg i det hele tatt hadde foreslått noe sånt? Men om jeg gjorde det, ville kanskje Soljenta tenke at vi ikke var gode venner. Jeg bestemte meg for å foreslå like kopper, men med forskjellige farger. Det ble en bra middelvei. Nå kunne vi jo se forskjell på koppene våre, og ingen ville noen gang trenge å lure på hvem som var hvem.

Vel hjemme, og tilbake på jobb. Koppene var flittig i bruk og ble vasket når det var på sin plass. Så skjedde tragedien. De ble forsvunnet...

I denne perioden skulle det pusses opp på jobb, og jeg var dessverre syk noen av dagene. Derfor ble mine ting flyttet på, uten at jeg hadde kontroll på hvor det havnet. Det var i og for seg ikke noe problem, for det meste kom til rette. Bortsett fra koppene. De hadde nok stått på kjøkkenet. Og vi konkluderte etter noen uker, med at de koppene hadde havnet i en søppelkasse. Vi var jo litt triste, for de var faktisk litt dyre.. Men vennskapet overlevde, og vi har det fint den dag i dag.

Så kom overraskelsen; koppene var funnet! HVA? (Takk Gud, for Skolissa.) Joda. De ble funnet, og trangen etter å løpe og hente de steg opp i oss begge. Soljenta bestemte seg for å la suget ta overhånd. Det kunne jo hende at vennskapet kunne dø uten dette verdifulle keramikk-greiene. Og i dag har vi endelig en fysisk gjenstand som symoliserer vårt vennskap!"


Noen ganger lurer jeg på hvor det kommer fra. Dette er jo bare søppel. Kunne skrevet at koppene våre var borte, men ble funnet igjen i dag, etter langtidsfravær. Men det hadde vært for enkelt, tror jeg.



___

Ække det fali, a?

Tja. Hva skal man si?

Det er i alle fall flystans. Jeg merker ikke så mye til det. Merker egentlig ikke at de ikke går over huset vårt heller. Men legger sikkert merke til at de begynner å fly igjen. For fly har jo aldri hatt bein, så de kan uansett ikke GÅ. De må fly!

Synes derimot det er litt rart/ekkelt/merkelig (ikke bestemt meg..) at det ligger et usynlig lag med sylskarpe fragmenter av knust stein og glass i lufta over oss. Tenk om det plutselig faller ned. Det sies at det kun kan komme ned med regn, og at veistøv er farligere. Men likevel... Alt som ikke kan sees, burde vært antatt farlig! Så all form for luft (vind) og støv er farlig med mine standarder. Det samme går for små insekter. Jeg kan foreksempel nevne midd. DE er FARLIGE de! Bare se på linken. De er noen skikkelige beist. Også sover vi sammen med dem, hver eneste dag!!

Jeg ser at det blir noen flere svakheter med teorien min etterhvert som den blir til, men det kaller jeg bare bagateller.Sånn som at oksygen er viktig, og derfor kanskje ikke farlig. Men det finnes sikkert mange måter å gjøre oksygen farlig på. Så da sier vi at det også er "falig".








__

Endelig...

Endelig er det vår. Endelig er det lys i tunnelen, som har vært ufatteilg lang for meg. Endelig har vi konkrete planer for hvordan vi kan være mer sammen med venner og familie (spesielt). Endelig har jeg fått jobb på Løren (igjen). Endelig har ting falt på plass.

Endelig har vi ryddet vekk, og rundt, for å endelig ha takstmann på besøk. Og endelig har fotograf vært her og tatt fine bilder av huset vårt. Selv om det har tatt sin tid, og jeg helst skulle hatt visning til helga allerede, er det endelig litt ute av våre hender. Nå er det opp til megler å jobbe. Vi kan slippe skuldrene litt ned og ta det litt med ro. Ja, ikke for det, vi har nok å gjøre, men det er plutselig ikke noe stress for oss. Nå skal jeg bare holde helsa ved like, så skal vi nyte de siste ukene i det store huset vårt.

Kjærlighet mellom muslinger

Den typen kjærlighet er ganske spesiell. Og jeg har fått jobb på min gamle arbeidsplass, Løren (JIPPI), og det er mye kjærlighet for den jobben der. Jeg har så mye å takke arbeidsplassen for. De har gjort meg til den læreren jeg er i dag. Så uten sammenligning med muslinger forøvrig; det er et kjærlighetsforhold jeg ser fram til å gjenoppta til høsten.


Løren; watch out. HERE I COME (again)!

:D

TG

TG (The Gathering) i Vikingskipet er nerdete. Men likevel kunne jeg godt tenkt meg å være med en gang. Vi har nemlig fått omvisning der, i dag, av Jarles herlige fetter, Dix. Han er visst nok høyt på strå der, men jeg vet jo ikke helt hva det innebærer. Kult er det uansett.

Og mens vi var på omvisning fikk jeg ta del i verdens desidert kuleste ide! Noen husker kanskje IRC? Det gamle chatte-programmet med tusenvis av brukere. Uansett; denne i analog variant er noe av det morsomste jeg har sett på veldig lenge. De har altså en flip-over hvor de først skriver nicket (kallenavnet) sitt, og deretter innlegg.

HERREGUD SÅ BRA!!


Hvor får de det fra? Ikke vet jeg. Men ideen var hysterisk!



Gleder meg forresten til Dix kommer og besøker oss. Han er så gøy å være sammen med, og siden han bor i det store utland, ser vi ikke hverandre alt for ofte. Så det blir stas!

Tar med en "Heia DIX" for sikkerhets skyld!


Heia DIX!



_________________

Ingenting er som PÅSKETUR! (Ø. Sunde)

Ok. Så er vi på påsketur. Vi har kjørt hele veien inn til Hamar, sammen med resten av østlandet. Her er det nemlig TG, og det var en smule mer trafikk enn først antatt. Men uansett: nå er vi er og det blir bra. Har allerede vært og spist lunch med mine kjære Solveig og Smartin. Så sjekket vi inn på hotellet. Etterpå skal vi ut og spise middag og drikke oss sannseløst fulle. I alle fall såpass at vi får det veldig gøy sammen. Men sist jeg sjekka skulle ikke det så alt for mye til. *ler*


Så vi skal altså gjøre Hamar uttrygg. Men først fikk jeg høre at jeg hadde skuffet Solveigen min. Jeg har nemlig lagd middag til henne og glemte halve retten... Så da ble det bare "midd" eller "dag". Ingen av delene er å foretrekke isolert sett (som middagsrett). Men det ble godt assa.


Jeg skulle altså lage moussaka. Og jeg bruker ikke aubergine, men poteter. Men det står ingenting om når man skal ha potetene oppi, i oppskriften. Så jeg glemte dem helt. Det ble ikke mousakka, men kjøttdeig med ostesaus. Det smaker ikke så mye av poteter, så ingen hadde lagt merke til det, om jeg ikke hadde overreagert (som vanlig).

Så fikk jeg forresten streng beskjed av Solveig om å bruke opp resten av gavekortet jeg fikk av henne til jul. Og i dag har vi gjort det. Jeg tør ikke sånne ting, for det var bare 2,- kroner igjen. Og jeg fikk selvfølgelig bekreftet at jeg burde være reddere enn reddest. (Blir nesten påskekrim, dette her.)

Vi var på Vita og handlet litt småting. Vi måtte selvfølgelig sjekke hvor mye som var på kortet, og da må du visst dra det og trykke på spørsmålstegnet. (Som om jeg vet hvor det er liksom.) Omsider fant dama ut at hun kunne vise oss hvor det var. Flott.
"Da betaler jeg med de 2 kronene først, jeg."
Kassadama bare ser dumt på oss... Til slutt utbryter hun:
"Da må du jo trekke kortet, da!!" (Hadde allerede trukket kortet 4-5 ganger.)

Det blikket vi fikk der, var ikke pent. Hun var tydelig brydd av de dustene som kom inn i hennes butikk og brukte penger!! Da måtte hun jo jobbe!!! (Krise!!!)

Men Hamar er en hyggelig by, altså! ;)



GOD JUL, nei.. GLAD PÅSK!!




---

(Og i morgen skal vi svinge innom Vikingskipet og si hei til Dix Raymond alias Smiley.)



___

Ordak om dyr

Lur som en rev.

Smidig som en katt.

Sulten som en ulv.

Kunne spist en hest.

Sterk som en bjørn.



-------

Høyt og tydelig

(Torsdag kl. 21.15)

Dette var gøy. Sitter og ser på TV2 Nyhetene  og fikk plutselig store øyne. I forbindelse med en alvorlig og ulovlig dataovervåking kommer pluselig uttrykket;


"Det må være klinkede klart..." Sitter med store øyne og smil om munnen. For et kraftuttrykk. Du skjønner at han mener alvor i alle fall. En gammel militær med tilsvarende autoritær stemme forteller at det er klinkende klart! Ja, da er det bare å lytte og gjøre og tro. Eller; tro kan vi gjøre i kirka. Og dessuten var det løgn, å da blir det sært å følge opp. Vi later som ingenting. Da er alt som normalt igjen.

Merkelige fenomener

Et merkelig fenomen er barn. De kan si de herligeste ting, eller de dummeste ting, eller de ærligste ting (de var kanskje det samme??), eller så kan de være helt blåst for innspill.

Gårsdagens første merkelige fenomen spiller på et av mine forrige innlegg, ja nettopp. Det om MENN og SVIN. (Uten sammenligning utover hva du selv tenker.....) Hvis du har lest den, kan du trygt forstå hva jeg nå skal fortelle. Altså snakker vi om Marsvin. I timen i går kom en av de andre guttene i klassen min bort til meg som sa;




"Anja, Anja! Marsvin, Marsvin, ikke sant ikke sant??"




Gutten ser på meg med et STORT smil om munnen, og blunker lurt. Så begynner han å forklare;




"Du vet, ... menn er fra Mars, ikke sant? Og svin, ikke sant? Marsvin, ikke sant? Heheeh" (nervøs latter)





Jeg er faktisk usikker på hva som var poenget hans. Jeg skjønner at han nok hadde forstått hvorfor jeg synes det var morsomt. (Ja; gutt - to dager for å fatte en vist - konklusjon = ny rekord?) Jeg lurer nemlig på om han forsøkte seg med en annen morsomhet samtidig. Det var noe med Venussvin, men det ble litt borte for meg, for jeg ble så satt ut av at denne gutten kom opp til meg, helt uforberedt med et utsagn som ikke kunne bli noe mer enn en kommentar fra hans side. For hva skulle jeg sagt? Nei, jeg blir nok litt revet med noen ganger. Men denne gangen lot jeg meg stoppe. Og det var muligens like greit.


Gårsdagens andre merkelige fenomen er noe man ofte kan oppleve, men ofte glemmer ofte like fort. Da jeg var på vei hjem fra barnehagen til lille niese, havnet jeg bak en politibil. Foran den lå den en vanlig bil. Den vanlige bilen ble SÅÅÅ redd da han så onkel politi at han la seg mellom 10 og 20 km/t under fartsgrensa på 80 km/t. I og for seg er det bedre å kjøre for sakte enn for fort (selv om det ofte blir sistnevnte på meg). Men det får da være grenser. Vanligvis er dette en strekning der MANGE kjører hjem fra jobb mellom 16 - 17. (Som overalt.) Og vanlig "fartsgrense" på strekningen fra avkjøringa og til oss går det jevnt i 100 km/t. Så kommer det altså en luring, som sikkert HYLTE; MAMMA, da han så onkel. Han skulle vise seg å lage lang kø bak seg, rimelig raskt. Det må ha vært opp mot 15 biler i rekka, da jeg svingte av mot oss. Og det er ikke SÅ lange strekningen, så på en måte var det imponerende. Vanligvis vill jeg kjørt forbi en sånn tulling, men det blir litt sært å bryte loven, og kjøre forbi en politibil i samme slengen. Til og med for meg.



Men dere; jeg kan forstå at man kanskje bør være flink å ligge i fartsgrensa når onkel er i nærheten. Men det får da være grenser for hvor forsiktig man skal være!!



Til konklusjon; det er mye merkelig i verden. Og heldigvis for oss!!







---

Snø og menn

For det første så snør det. Jeg har sett en gruppe på Fjesboka som heter noe sånn som "Vi som herved sier opp vårt snøabonnement". Trodde det var såpass mange i den gruppa, at det ikke trengte å snø mer. Men nei, da. Her kommer det enda mer. Og tusen takk for det. Vi krysser nemlig fingrene våre for regn, da SMELTER nemlig snøen. Og da kommer hagen fram, og det blir fint å selge hus. MEN NEI DA! Her får dere mer snø! Og; MOHAHAHAHA!

Onde jæ***r!
Men vi har fremdeles håp. (Holdt på å skrive "vi har fremdeles hår". Det hadde blitt interessant.
For det andre har bredbåndet mitt begitt seg ut på den smale sti, og bestemt seg for å sabotere alt på sin vei. Og jeg er jo ofte på den veien, så jeg føler meg trakasert. Bredbåndsmalestien virker når det har lyst, og jeg sitter der med masse skjegg i postkassa. Men siden jeg ikke har skjegg blir det også vanskelig og frustrasjonsnivået blir meget, meget høyt. *koker i hodet*
Jeg fikk tilsendt ny ruter av NextGenTel, forresten, men da har den trådløse også begynt å lage bråk, så da virker ikke den heller. For å forklare; jeg sitter med en gul kabel koblet fra ruter til minilaptop og den er på fanget mitt. Rumpa sitter på en liten puff midt i gangen. Og her sitter jeg hver gang jeg vil på nett en tur. DET ER IKKE DIGG. Og ingen kan hjelpe meg å løse problemet. Så jeg blir selvfølgelig mer frustrert enn normalt, ettersom problemet er der, men ei løses kan. Så kom med forslag folkens!
For det tredje og siste hadde jeg en hysterisk opplevelse på jobb på fredag. Du må forbreder deg på morsomheten ved å innse at NOEN menn (ikke alle) er svin.
Har du rett innstilling? I så fall kan du lese videre.
I klassen snakket vi, av uviss grunn, om Venus og Mars. Jeg slang en kommentar ut i rommet som skulle vise seg og lage dagens sitat! Jeg slenger altså ut; kvinner er fra Venus og menn er fra Mars. (Ettersom vi er så forskjellige.) Så er det en av guttene (husk på at de er 9 år) som sier;
Men da må jo vi være Marssvin!
Jeg holdt på le meg skakk. (Samme gutt; det var ikke SÅ morsomt, da, Anja.) De skjønte heldigvis ikke hvorfor det var så gøy. Men det var virkelig dagens!
Håper forøvrig dere har hatt en flott helg, og at dere får en fantastisk uke!

Jajaja.

Så nå skal vi altså flytte (igjen). Vi har nok litt nomade i blodet vårt. Klarer liksom ikke å finne oss til rette. Men vi får satse på at det hjelper å være i byen nært det kjente og kjære.

Tror nok ikke helt at det har gått opp for meg enda. For det skjedde egentlig litt vel fort. Vi skulle bare begynne å se, og finne ut hva som var i vente for oss. Vi hadde nesten ikke vært i banken for å fikse finansiering en gang. (Noe som forresten fremdeles ikke er 100% på plass.) Men det går greit, sier de i DnB NOR. Det har vi jo hørt før, og de aller fleste vet at vi ikke har så alt for mye pent å si om de folka der. I alle fall ikke de som jobber på filialen på Bryn. De er helt teite i hodene sine. Ikke det.. det er bra å være gal, men ikke så bra å være teit. Men det sier seg vel strengt tatt selv.

Er det litt strengt å si "strengt tatt", forresten? Jeg er usikker. For jeg sier det ganske ofte, uten at jeg legger masse i det.. Det er kanskje med dette som med en annen ord-diskusjon jeg har vært i. Jeg sa "dæven", slik at jeg ikke skulle banne. Da fortalte en av kollegaene mine at det synes hun var SKIKKELIG stygt, så hun gledet seg til å bli bedre kjent med meg. Hun fortalte et slags banneord, som hun synes var mye bedre, forresten, men det synes jeg var så stygt at jeg ikke tør å skrive det her!! Noen vet hva det er. Hvis du er fælt nysgjerrig får du heller spørre meg.

Jeg har det med å skrive meg bort fra tema. Jeg lar meg lett distrahere i hverdagen, og sånn er det visst i tankene mine når jeg skriver, selv om jeg helt (?) alene. Det ser ut som at jeg har lagt standarden for blogginga mi, i alle fall. Tynt og svevende.. Litt som meg :P Nei huff. Det ble helt feil!!

Tror jeg stopper før noen får vondt.
Ha en flott uke videre!

LØNSJ

I dag har jeg vært ute og spist lønsj med en av mine bestevenner. Jeg er så heldig at jeg har flere enn en, men kan jo ikke få med meg alle på en gang. Det tror jeg faktisk ikke har skjedd noen gang.. at alle mine deilige bestevenner har vært samlet på samme sted til samme tid. Men nok om det.

Jeg prøver igjen..

Jeg har altså spist lønsj med en av mine beste venner. Vi har ruslet nedover i verdens beste by. Jeg tror i alle fall det er verdens beste by. Kanskje det ikke er det, likevel.. For jeg har jo ikke besøkt alle verdens byer. Så da kan jeg vel STRENGT tatt ikke vite om det virkelig er VERDENS beste by. Men jeg velger å tro det, likvel.

Huff, nå kom jeg bort fra det jeg skulle fortelle igjen...

Jeg prøver igjen..

Jeg har altså spist lønsj med en av mine beste venner. Vi har ruslet nedover i verdens beste by. Vi gikk helt til Aker Brygge og spiste på Fridays, enda det er lørdag i dag. Jeg tror ikke vennen min var helt fornøyd med at det var lørdag og vi skulle spise på "fredag". Det er veldig forvirrende nemlig. Og min venn og jeg blir ofte forvirret sammen. Men da blir vi bare enige om at det var gøy, så ler vi så alle kan høre det. Som dere skjønner har vi det ofte hysteriskt morsomt. For de av dere som kjenner oss, vil jeg bare si at jeg har full forståelse for at det kan bli litt vel slitsomt i ny og ne, men sånn er vi. Tål det eller ikke tål det. (DET er det evige spørsmålet... Å tåle eller ikke tåle..?)

Jeg lurer på om jeg kom litt vekk fra det jeg egentlig skulle fortelle igjen. La meg få et forsøk til..

Jeg prøver igjen...

Jeg har altså spist lønsj med en av mine beste venner. Vi har ruslet nedover i verdens beste by. Vi gikk helt til Aker Brygge og spiste på Fridays, enda det er lørdag i dag. Det var super koselig og veldig gøy.Vi har snakket om alt fra tannpleie til frontpartier til problemer med salt og kaffe og hvilke årstider som passer best med det. Og ikke minst om at det er konsistens som avgjør om man er utendørs eller innendørs. Det var litt som å filosofere! (Og det liker jeg godt. Tror jeg m gjøre mer av det.)

Jeg er skikkelig glad i vennene mine, spesielt de som klarer å være like gale som meg!
Takk for at dere er der!






Jeg tror jeg klarte å fortelle ferdig. JIPPI!!!

Ha en fantastisk lørdag!