Mistet - en god gammaldags skolestil!

Noen ganger kjøper man ting, som er veldig dyre, og ikke spesielt spesielle. Også blir de borte. Jeg har vært med på det nå. Men fortvil ikke. Det går bra til slutt, og ingen dør på ordentlig.

"Så stod vi der, Soljenta og jeg. Jeg hadde begynt å jobbe sammen med henne for kort tid siden, men vi fant raskt tonen, og ble etterhvert gode venner. Jeg hadde blitt med på tur til hennes hjemby. Vi skulle være der noen dager, og jeg gledet meg. Hun viste meg rundt i byen, og vi var innom flere butikker enn strengt tatt nødvendig. Pengene gikk det mer av enn først planlagt. Heldigvis at jeg hadde noen kontater i lommeboka, sånn hvis kortet sluttet å virke.

Så stod vi altså der, på Torghjørnet og lurte på om vi skulle kjøpe matchende te-kopper. Det var litt av en avgjørelse som skulle tas, og det virret rundt hodet mitt. Skulle jeg si nei? Det kunne jo virke depserat, at jeg i det hele tatt hadde foreslått noe sånt? Men om jeg gjorde det, ville kanskje Soljenta tenke at vi ikke var gode venner. Jeg bestemte meg for å foreslå like kopper, men med forskjellige farger. Det ble en bra middelvei. Nå kunne vi jo se forskjell på koppene våre, og ingen ville noen gang trenge å lure på hvem som var hvem.

Vel hjemme, og tilbake på jobb. Koppene var flittig i bruk og ble vasket når det var på sin plass. Så skjedde tragedien. De ble forsvunnet...

I denne perioden skulle det pusses opp på jobb, og jeg var dessverre syk noen av dagene. Derfor ble mine ting flyttet på, uten at jeg hadde kontroll på hvor det havnet. Det var i og for seg ikke noe problem, for det meste kom til rette. Bortsett fra koppene. De hadde nok stått på kjøkkenet. Og vi konkluderte etter noen uker, med at de koppene hadde havnet i en søppelkasse. Vi var jo litt triste, for de var faktisk litt dyre.. Men vennskapet overlevde, og vi har det fint den dag i dag.

Så kom overraskelsen; koppene var funnet! HVA? (Takk Gud, for Skolissa.) Joda. De ble funnet, og trangen etter å løpe og hente de steg opp i oss begge. Soljenta bestemte seg for å la suget ta overhånd. Det kunne jo hende at vennskapet kunne dø uten dette verdifulle keramikk-greiene. Og i dag har vi endelig en fysisk gjenstand som symoliserer vårt vennskap!"


Noen ganger lurer jeg på hvor det kommer fra. Dette er jo bare søppel. Kunne skrevet at koppene våre var borte, men ble funnet igjen i dag, etter langtidsfravær. Men det hadde vært for enkelt, tror jeg.



___