Facebook - Fjesboka

Jeg har nå fått med meg at FB har utnevnt fredag til Slå-Mangus-dag. Dette resulterte i et noe artig tankeeksperiment. I alle fall for meg, da. Det er ikke sikkert det er morsomt for dere, for jeg har nok noe spesielle referanserammer.

Uansett.

Det er altså lov å slå Magnusser på fredag. En venn av meg har en kul sjef. Han heter selvfølgelig Magnus. Dessverre er min kjære venn sykemeldt hele uka. Det betyr altså at h*n ikke får dælja til sjefen.

Viktig oppklaring: Sykemeldingen går ut på dårlig rygg. Så h*n påstod at h*n muligens ikke var så god på å slå, uansett.

Vel: altså: h*n ville ikke kunne klare å slå, så jeg kom opp med en genial måte å løse hele problematikken på. Hør bare her, hva jeg skrev til min venn.

"Du kan jo legge deg ned først. Be han gjøre det samme. Så kan du i grunn bare kaste armen over, SMÆKK rett inn i han."

Jeg synes det var en god løsning. Geir lo følgende:

"Nå lo jeg høyt. Så det for meg."





Nå skal det vel sies at det nok ikke er så lurt å denge løs på sjefen, kun i kraft at noen på Facebook har sagt at det er lov...




Ha en god Denge-sjefen-dag! (Eller var det noe annet? Spiller i grunn liten rolle.)

Sinnsykt

Det kom ikke et JÆ***A menneske på visning!!!! Jeg fatter det ikke......

Mistet - en god gammaldags skolestil!

Noen ganger kjøper man ting, som er veldig dyre, og ikke spesielt spesielle. Også blir de borte. Jeg har vært med på det nå. Men fortvil ikke. Det går bra til slutt, og ingen dør på ordentlig.

"Så stod vi der, Soljenta og jeg. Jeg hadde begynt å jobbe sammen med henne for kort tid siden, men vi fant raskt tonen, og ble etterhvert gode venner. Jeg hadde blitt med på tur til hennes hjemby. Vi skulle være der noen dager, og jeg gledet meg. Hun viste meg rundt i byen, og vi var innom flere butikker enn strengt tatt nødvendig. Pengene gikk det mer av enn først planlagt. Heldigvis at jeg hadde noen kontater i lommeboka, sånn hvis kortet sluttet å virke.

Så stod vi altså der, på Torghjørnet og lurte på om vi skulle kjøpe matchende te-kopper. Det var litt av en avgjørelse som skulle tas, og det virret rundt hodet mitt. Skulle jeg si nei? Det kunne jo virke depserat, at jeg i det hele tatt hadde foreslått noe sånt? Men om jeg gjorde det, ville kanskje Soljenta tenke at vi ikke var gode venner. Jeg bestemte meg for å foreslå like kopper, men med forskjellige farger. Det ble en bra middelvei. Nå kunne vi jo se forskjell på koppene våre, og ingen ville noen gang trenge å lure på hvem som var hvem.

Vel hjemme, og tilbake på jobb. Koppene var flittig i bruk og ble vasket når det var på sin plass. Så skjedde tragedien. De ble forsvunnet...

I denne perioden skulle det pusses opp på jobb, og jeg var dessverre syk noen av dagene. Derfor ble mine ting flyttet på, uten at jeg hadde kontroll på hvor det havnet. Det var i og for seg ikke noe problem, for det meste kom til rette. Bortsett fra koppene. De hadde nok stått på kjøkkenet. Og vi konkluderte etter noen uker, med at de koppene hadde havnet i en søppelkasse. Vi var jo litt triste, for de var faktisk litt dyre.. Men vennskapet overlevde, og vi har det fint den dag i dag.

Så kom overraskelsen; koppene var funnet! HVA? (Takk Gud, for Skolissa.) Joda. De ble funnet, og trangen etter å løpe og hente de steg opp i oss begge. Soljenta bestemte seg for å la suget ta overhånd. Det kunne jo hende at vennskapet kunne dø uten dette verdifulle keramikk-greiene. Og i dag har vi endelig en fysisk gjenstand som symoliserer vårt vennskap!"


Noen ganger lurer jeg på hvor det kommer fra. Dette er jo bare søppel. Kunne skrevet at koppene våre var borte, men ble funnet igjen i dag, etter langtidsfravær. Men det hadde vært for enkelt, tror jeg.



___

Ække det fali, a?

Tja. Hva skal man si?

Det er i alle fall flystans. Jeg merker ikke så mye til det. Merker egentlig ikke at de ikke går over huset vårt heller. Men legger sikkert merke til at de begynner å fly igjen. For fly har jo aldri hatt bein, så de kan uansett ikke GÅ. De må fly!

Synes derimot det er litt rart/ekkelt/merkelig (ikke bestemt meg..) at det ligger et usynlig lag med sylskarpe fragmenter av knust stein og glass i lufta over oss. Tenk om det plutselig faller ned. Det sies at det kun kan komme ned med regn, og at veistøv er farligere. Men likevel... Alt som ikke kan sees, burde vært antatt farlig! Så all form for luft (vind) og støv er farlig med mine standarder. Det samme går for små insekter. Jeg kan foreksempel nevne midd. DE er FARLIGE de! Bare se på linken. De er noen skikkelige beist. Også sover vi sammen med dem, hver eneste dag!!

Jeg ser at det blir noen flere svakheter med teorien min etterhvert som den blir til, men det kaller jeg bare bagateller.Sånn som at oksygen er viktig, og derfor kanskje ikke farlig. Men det finnes sikkert mange måter å gjøre oksygen farlig på. Så da sier vi at det også er "falig".








__

Endelig...

Endelig er det vår. Endelig er det lys i tunnelen, som har vært ufatteilg lang for meg. Endelig har vi konkrete planer for hvordan vi kan være mer sammen med venner og familie (spesielt). Endelig har jeg fått jobb på Løren (igjen). Endelig har ting falt på plass.

Endelig har vi ryddet vekk, og rundt, for å endelig ha takstmann på besøk. Og endelig har fotograf vært her og tatt fine bilder av huset vårt. Selv om det har tatt sin tid, og jeg helst skulle hatt visning til helga allerede, er det endelig litt ute av våre hender. Nå er det opp til megler å jobbe. Vi kan slippe skuldrene litt ned og ta det litt med ro. Ja, ikke for det, vi har nok å gjøre, men det er plutselig ikke noe stress for oss. Nå skal jeg bare holde helsa ved like, så skal vi nyte de siste ukene i det store huset vårt.

Kjærlighet mellom muslinger

Den typen kjærlighet er ganske spesiell. Og jeg har fått jobb på min gamle arbeidsplass, Løren (JIPPI), og det er mye kjærlighet for den jobben der. Jeg har så mye å takke arbeidsplassen for. De har gjort meg til den læreren jeg er i dag. Så uten sammenligning med muslinger forøvrig; det er et kjærlighetsforhold jeg ser fram til å gjenoppta til høsten.


Løren; watch out. HERE I COME (again)!

:D

TG

TG (The Gathering) i Vikingskipet er nerdete. Men likevel kunne jeg godt tenkt meg å være med en gang. Vi har nemlig fått omvisning der, i dag, av Jarles herlige fetter, Dix. Han er visst nok høyt på strå der, men jeg vet jo ikke helt hva det innebærer. Kult er det uansett.

Og mens vi var på omvisning fikk jeg ta del i verdens desidert kuleste ide! Noen husker kanskje IRC? Det gamle chatte-programmet med tusenvis av brukere. Uansett; denne i analog variant er noe av det morsomste jeg har sett på veldig lenge. De har altså en flip-over hvor de først skriver nicket (kallenavnet) sitt, og deretter innlegg.

HERREGUD SÅ BRA!!


Hvor får de det fra? Ikke vet jeg. Men ideen var hysterisk!



Gleder meg forresten til Dix kommer og besøker oss. Han er så gøy å være sammen med, og siden han bor i det store utland, ser vi ikke hverandre alt for ofte. Så det blir stas!

Tar med en "Heia DIX" for sikkerhets skyld!


Heia DIX!



_________________