mandag 19. juli 2010

Siste nytt fra feriekolonien

Det er kjedelig å være syk. Heldigvis er det ikke noe alvorlig mer, men halsen er kjip. Vanskelig å svelge. Burde kanskje kjøre på med varm drikke. Kun avbrutt av is-spising.

Men jeg har lært av en Gummibjørn at det går seg til og at det er borte i morgen!! :D

Så har jeg forsøkt å redigere det ene lynbildet. Her er resultatet.


Hvis noen vil ha dette, på f.eks. lerret, er det bare å si fra. Så skal vi se nærmere på saken.

tirsdag 13. juli 2010

Lite kamera(t)slig oppførsel

I natt var det VÆR. Tror ikke jeg noen gang har sett så voldsomt tordenvær og et så kraftig regnskyll. Men jeg ELSKER det. Litt skummelt og veldig gøy.

Som en del vet, er jeg veldig glad i å ta masse bilder. Geir og jeg har vært på mang en fototur rundt om i vår by (ikke i Barcelona). Noen ganger får man bra bilder, andre ganger får man ikke bra bilder. Men det viktigste er å ta MANGE bilder, for da er sjansen for at man får 2-3 blinkskudd stor, eller i alle fall større enn om man bare hadde tatt kanskje 20 bilder. Da får man kanskje bare 0,2-0,3 bra bilder, og det er jo nesten like mye som null, og kan uansett ikke benyttes til noe annet enn tull. Og vi har ikke tid til noe mer tullball nå, Arnold!!

I natt tok jeg ca 150 bilder... Så er det store spørsmålet hvor mange bra man fikk. Der vil jeg igjen påstå at alt er relativt. Det meste av det vi så av lyn i natt (siden er det så vanskelig å ta bilde av torden, valgte jeg å ta bilder av lynet istedet..) var oppe i himmelen. Det betyr at man ikke nødvendigvis ser striper, men mer som en blits. Det er kult nok, det, men blir jaggu mye kulere om det kan sammenlignes med et "normalbilde" om man kan være så vågal å bruke et sånt ord. (Jeg kunne det.)

Så etter mye om og men, skal dere få se litt av det jeg klarte å fange. Dere må selv avgjøre hvilke av bildene som er bra alene, sammen med andre, eller ikke i hele tatt. De som mener at bildene ikke er bra, kan forresten la være å mene noe. For så lenge det ikke er positivt for meg, kan det være det samme.








Noen av dere som leser bloggen min, vil nå kanskje ha tenkt tanken; hvorfor har hun laget den overskriften. Og hvis ikke tenker dere det i alle fall nå. Og da må det være på sin plass og gi dere en skikkelig forklaring. Det hadde seg sånn at da jeg skulle laste inn bildene fra kamera til data'n møtte jeg på mange uforklarlige utfordringer. Kamera hadde rett og slett ikke lyst til å gi fra seg mer omtrent 24 av de ca 148 bildene. Prøvde en gang til, da ville h*n gi fra seg omtrent 46. Det var jo bedre, men ikke nok. Så til slutt tok jeg ut hele minnekortet og stappa det inn i data'n. Da var det plutselig over 163 bilder... Merkelig, men greit når det blir flere og ikke færre bilder i alle fall... Derfor ble det hele en ganske lite kamera(t)slig oppførsel! Så vet dere det.

fredag 2. juli 2010

Først en dårlig nyhet, så en bra!

Tja, hva skal man si? Blir jo ikke sint heller, bare veldig veldig skuffet..

Nei, jeg er ikke skuffet lenger. Var nok det en stund, men nå er det meste bedre. I dag hadde vi overtagelse på huset. De nye beboerne hadde bråhast med å komme seg inn, og begynte å flytte inn med 6-7 mann, før de hadde overtatt huset. Ble mest kaos, med andre ord. Det var godt megleren var der. Ellers hadde det nok vært enda mere stress og mas. Nå kan jeg i det minste være trygg på at alt er i orden med papirer og penger og slikt.

Enyhuu: (uansett, for de som måtte trenge oversettelse)

Huset er overlevert, stedet er offisielt forlatt, og nå kan de dørene bare lukke seg pent bak meg. Jeg er klar for å komme meg videre. Og i samme slengen finner jeg mange nye impulser. Det er veldig stas med nye impulser. Spesielt når de impulsene sklitakler deg eller noe ganske annet. Kan kanskje høres spesielt ut å bli sklitaklet, men det var en pen takling, så alt gikk bra (for meg). Noen ganger trenger de aller fleste av oss å bli taklet litt. Denne gangen var det min tur. Og huhei for en vekker. JEG LEVER! Det er ikke så dumt å kjenne det.

Sklitaklingsdagen (jeg kaller det bare det nå, jeg) var en fantastisk dag. Begynte tidlig med litt lett, flytende føde (samt en burger), for deretter å komme seg mer eller mindre helskinnet til Extrema på Kalvøya. NOE SÅ KONGE! Alkoholserveringen var kræpp (!), men Ferry Corsten veide opp for det til tusen. Sinnsykt bra musikk, og et superfantastisk og fenomenalt fyrverkeri. Jeg var i himmelen!!!!!!!

Takk til Egil, Marco, Henrik og ikke minst arrangøren vår KENNETH (aka. Kenny-poik)! You guys rule!!!