Først en dårlig nyhet, så en bra!

Tja, hva skal man si? Blir jo ikke sint heller, bare veldig veldig skuffet..

Nei, jeg er ikke skuffet lenger. Var nok det en stund, men nå er det meste bedre. I dag hadde vi overtagelse på huset. De nye beboerne hadde bråhast med å komme seg inn, og begynte å flytte inn med 6-7 mann, før de hadde overtatt huset. Ble mest kaos, med andre ord. Det var godt megleren var der. Ellers hadde det nok vært enda mere stress og mas. Nå kan jeg i det minste være trygg på at alt er i orden med papirer og penger og slikt.

Enyhuu: (uansett, for de som måtte trenge oversettelse)

Huset er overlevert, stedet er offisielt forlatt, og nå kan de dørene bare lukke seg pent bak meg. Jeg er klar for å komme meg videre. Og i samme slengen finner jeg mange nye impulser. Det er veldig stas med nye impulser. Spesielt når de impulsene sklitakler deg eller noe ganske annet. Kan kanskje høres spesielt ut å bli sklitaklet, men det var en pen takling, så alt gikk bra (for meg). Noen ganger trenger de aller fleste av oss å bli taklet litt. Denne gangen var det min tur. Og huhei for en vekker. JEG LEVER! Det er ikke så dumt å kjenne det.

Sklitaklingsdagen (jeg kaller det bare det nå, jeg) var en fantastisk dag. Begynte tidlig med litt lett, flytende føde (samt en burger), for deretter å komme seg mer eller mindre helskinnet til Extrema på Kalvøya. NOE SÅ KONGE! Alkoholserveringen var kræpp (!), men Ferry Corsten veide opp for det til tusen. Sinnsykt bra musikk, og et superfantastisk og fenomenalt fyrverkeri. Jeg var i himmelen!!!!!!!

Takk til Egil, Marco, Henrik og ikke minst arrangøren vår KENNETH (aka. Kenny-poik)! You guys rule!!!