Nå er det høst. Det er ikke ille kaldt om dagen, men nettene er lange og kulda setter inn. Så nå kommer vel snart musemor inn og ber oss alle være forsiktige. For et eller annet sted, der ute, er en felle som vi ikke må gå i. Det kan nemlig være veldig farlig.. Vi får ikke vite om denne påståtte fellen er mental eller fysisk, eller hvordan den i så fall gir seg til kjenne. Så PASS dere! Hah! Så sitter vel musemor i sin lille hule og humrer, og har hele osten for seg selv. Alle andre er nemlig strengt opptatt med å lete etter potensielle feller i hverdagen.
Så går vi der, pakket inn i ull-longs, og skuler på hverandre. Er du den potensielle fellen jeg ikke må la meg lure av? Hmm... Jeg er skeptisk til forslaget ditt. Det kan være en felle.. Så sitter vi alle der, med sjegget i postkassa, og tenker; Lurer på hvor denne fellen egentlig er. Etterhvert glemmer vi musemors advarsler. Noen av oss kan til og med være så heldige at vi avslører hennes lumske planer om å overta verden. Men mus kan vel ikke ta over verden, tenker du vel nå?
- Nei, det er jo selvfølgelig hva de ØNSKER at vi skal tro. En liten uskyldig mus!! Jaja. Vi får vel bare ta tiden til hjelp og krølle (og bølle) oss sammen og inntil hverandre, for å holde varmen, selvfølgelig.
Gleder meg til varm kakao med krem, forresten. Og tenkte te-lys og dunkelt taklys. Teppe, et sånn med elektrisitet..
Å herlige høst; We welcome you! :)
(Så var det ikke så værst likevel!)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar