Kjedelig

Noen ganger kjeder man seg. Sånn er livet. Og vi skal visst være takknemlige for at vi er så priviligerte at vi kan kjede oss.

Jeg må innrømme at jeg ikke har så lett for å føle meg priviligert, samtidig som jeg kjeder meg. Jeg VET det hele tiden, men man kan jo ikke gå å tenke på alt man vet hele tiden, heller. Det er i grunn et ganske artig tankeekperiment...

Tenk om alle går og tenker på alt de vet, konstant. Ingen kan vel da klare å lære seg noe nytt. For man går bare og tenker på det man allerede vet. Vil man da klare å lære seg noe i det hele tatt? Da blir det jo dumt å gå rundt å tenke at man ikke vet noe.. Og vet man i så fall at man ikke vet noe? Hva tenker man i så fall på da? Og hvis man skal tenke på alt, vil man også gå å tenke på å f.eks. puste. Det hadde vært noe upraktisk, må jeg si. Det minner meg forresten om en vits.

(fritt skrevet etter hukommelse)

En blondine gikk konstant med musikk på øret. En dag var det en luring som ville snakke med henne. Men ettersom hun bestandig hadde headsett på, var det ikke så lett å få kontakt. Luringen bestemte seg for å bare ta av musikken, overraske henne, liksom. Som tenkt (han tenkte på hva han kunne!), så gjort. Men idet luringen tok av headsettet, kikket blondinen han rett inn i øynene, før hun segnet om på gulvet. Luringen ble rent forskrekket. Hva var det han hadde gjort...? Hva hadde egentlig skjedd? Luringen var imidlertid ikke SÅ opptatt av blondinen. Luringen ble mer nysgjerrig på hva blondinen hadde hørt på bestandig. Så ble headsettet plukket opp, og luringen lyttet.

"Pust inn... Pust ut... Pust inn... Pust ut... Pust inn... Pust ut... Pust inn... Pust ut... Pust inn... Pust ut..."

Haha!!!

Nå skrev jeg egentlig om å kjede seg. Men jeg håper dere ble SÅÅÅ inspirert av innlegget, at dere sender meg invitasjoner på å komme å være stand-up på festene deres. Eller; ved nærmere ettertanke, tror jeg ikke det er noen god ide.

Ha en flott himmelsprettdag.