Tromsøværinger, Rorbua og midnattsol

Tre av de mest kjente faktorene i Nord-Norge er vel kanskje ikke disse tre? Jeg vil likvel gjrene uttrykke noen tanker rundt områdene.

Mange forteller om sine ulike opplevelser av folkeslag når de har besøkt ulike deler av verden. Grekere er visstnok rolige, bedagelig anlagt og hyggelige. Tyskere er  sikkert slemme og engelskmenn drikker te og spiser scones (det sier vel det meste om dem!). Nordmenn er som kjent et folkeslag som sjeldent ser andre i øynene for det er farlig... også videre, også videre. Det eneste jeg må poengtere (som de aller fleste sikkert er helt eller devis enig i) er at man må oppleve sev, før man bedømmer.

Jeg mener for all del ikke at man ikke skal ha forutinntatte meninger om saker man i grunn ikke har erfart noen ting om. Man må så absolutt tenke seg til ulike situajoner man ikke har erfart. Det er en viktig del av en filosofs liv, og bør i større eller mindre grad praktiseres av alle. (Jeg leste om et vakkert tankeeksperiment med barn. Spørsmålet de fikk var ikke enklet å svare på, men tankene satte seg i sving og det kom enormt mange flotte (og morsomme) svar. Du kan jo spørre neste gang man drikker vin og løser verdensprobemer;

Hva hvis alt var laget av ketsjup?




Ingen har erfaring rundt dette, men tankene flytter deg ut i en verden full av muligheter. Det jeg derimot har noe erfaring med nå er Tromsøværinger.

For en hyggelig samling mennesker. De jeg har snakket med har vært så blide og glade. De snakker om helt vanlige samtaleemner, men på en måte jeg bare MÅ smile av. På bussen inn til Tromsø sentrum observerte jeg en dame, som mest sannsynlig var "innfødt", sammen med et ektepar. Kona her kunne kanskje vært en søster eller en venninne av den "innfødte", men det var tydelig at de var på besøk. Uansett; "den innfødte" snakket på en så deilig måte at jeg måtte smile litt for meg selv. Lidenskap og engasjement lyste gjennom henne, men med en gang mannen (som kanskje var fra Drammen?) åpnet munnen, mistet liksom samtalen disse to elementene som jeg synes er så deilig å observere. "Den innfødte" bryr seg selvfølgelig ikke om slikt, men fortsatte å fortelle og førte samtalen videre på den herlige måten. Jeg er overbevist om at dette er "måten å være på" for de som bor her.

Jeg har kun en grunn til, til å tro at folkegruppen her oppe er som de er. Jeg stod på brygga og bare tittet utover vannet sammen med Emma og mammaen hennes. Vi stod og kikket ned i vannet på en fiskestim, da en marine-biolog dukket opp fra intet. Han hadde med seg en sykkel, så jeg antar at han kom syklende. Plutselig var han altså der og begynte å fortelle om fisken og livet i vannet og hvor han hadde reist, og hva ha synes om forskjellige steder i Norge, om livet sitt da det var mye øl-drikking på brygga, også videre også videre. For en fascinerende og flott mann. Han la ut og skravlet lenge med oss. Det var likt som om vi skulle kjent hverandre i mange år og bare tilfeldigvis traff hverandre på brygga en tirsdags ettermiddag. Selvfølgelig ble det litt snakk om boligprisene her og litt om mørketiden (som forøvrig kun varer et par måneder). (Merk: jeg trodde den varte en del lenger..)

Hvis disse to tilfellene representerer folket i byen her, vil jeg tørre å påstå at de et folk verdt å beundre. Ta til deg visdomsordene og bli Tromsæværing! Eventuelt la være. ;)


Så over til neste punkt (burde vel vært ankerpunkt, for det er så mye båter her).

Mange av dere husker sikkert Rorbua fra TV? Jeg husker det i alle fall selv, men jeg må innrømme at jeg ikke synes humoren er heeelt på topp. Ikke helt min smak, kan man si. Det kom vel heller ikke som noen stor overraskelse? Likevel synes jeg det var stas å ha besøkt den, som en del av det å være turist. Da skal man besøke mange rare steder og mange fine steder. Rorbua er et sånt sted - altså et rarfint sted. Dessverre tok jeg minimalt med bilder - kun et brukanes. Her har dere Stian med lillesøsteren Emma.

Så var det midnattssolens tur til å komme under lupen. Midnattssol er ikke veldig spennende! Det er i beste fall rart. Ikke for å være kjip, men den er mest plagsom, spør du meg. Det er ganske spesielt å legge seg midt på dagen, liksom. Men for all del; det er hyggelig at det er sol så lenge man er våken. Og vi har faktisk hatt sol både søndag, mandag, tirsdag, onsdag og torsdag. Noe dis og litt skyer hist og her, litt da og når. Men totalen var veldig bra.

Så er gutta endelig ferdige med å jobbe.. Stakkars. De var slitne, men de får sin lønn før himmelen, heldigvis.
 Hvis du kikker på bilde kan du se et stort grått bygg på venstre side.. Der la gutta 1100 kvm gulv.

Til slutt er det noen bilder som er verdt å vise - de er så fiiine og raaare og morsomme.. :)