Familieforøkelse er jo alltid festlig. Selv om det bare er en ny-gammel undulat som jeg kjøpte for mange herrens år siden. I alle fall fire! Bobby er gjenforent med sin første eier. Trodde jeg var kvitt han, men sånn kan det gikk. Nå er han på plass i leili-peili, sammen med to tusseladder og meg. Sammen med kule-fugl fulgte heldigvis en seng og et skrivebord. Så nå kan undulaten få et rom for seg selv, med fasiliteter som et normalt heldig barn. Nei, da. Det er selvfølgelig jeg som skal ha en gjesteseng og en ny pult på lillerommet her. Men hadde vært artig om fugl (han skal få æren av å få tilbake navnet sitt etter hvert) hadde vært smart. Da kunne vi snakka sammen og han kunne i det minste bli tam? Men han er nok mest opptatt av å ha sex med speilet sitt. Ja, for tenk! For et vakkert eksemplar som sitter inni det vinduet der!!! Dere skulle bare visst! Folkens! Det er bare å komme. Her er det både ”dinner and a show”.
Ellers er jo de to integrerte beboerne rimelig nysgjerrig på den nyankomne.
Og de sitter pent og tålmodig og venter på at noe artig skal skje. Spesielt fint hadde det vært om a mor hadde stukket av litt. Så kan de hoppe opp på bordet og kanskje til og med oppå buret. (Buster gjorde det i stad.)
Mamma og pappa er flinke, de. De tok meg med for å kjøpe litt mat, så fikk jeg fugl på kjøpet. Jaja. Jeg var kanskje ikke vanskelig å overtale? Jeg pleier ikke å være det, tror jeg. Det skal riktignok være opp til de andre å avgjøre, men jeg har en anelse om at det ikke skal alt for mye til før jeg sier ok. Enten det gjelder fugl eller rødvin. Svak for dere, jeg! Kanskje det er en god egenskap. Jeg er jo ikke så lett å overtale, for de jeg ikke kjenner så godt. Så dere som klarer å overtale meg til å gjøre merkelige, spennende eller andre ting; Glad i dere!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar